Siden den første spede begynnelsen til internett rundt 1990, har utviklingen av nettet gått med kvantesprang kontinuerlig. Den første tiden preget Web.
1.0 teknologien internett. Teknologien var kjennetegnet av at det var liten samhandling mellom brukerne. Hovedsjangeren var hjemmesider som var linket sammen med hyperlinker. Mot slutten av 1990-årene opplevde vi en endring mot Web 2.0, som er den dominerende sjangeren på internett i dag. Et viktig stikkord i denne sammenheng er sosial programvare. Den store endringen besto i at deltakerne på nettet endret seg fra å være konsumenter til å være innholdsleverandører. Blogger, wikier, Facebook, Youtube er de vanligste ressursene i dag.
Illustrasjon på forskjellen mellom Web 1.0 og Web 2.0
Illustasjon på innholdselementer i Web 2.0
Wikibegrepet
Wikibegrepet oppsto første gang på nettstedet wikiwikiweb, som ble laget av Ward Cunningham i 1995, men det var Richard Stallman som i 1999 utformet det innholdsmessige konseptet[1] . Formelt ble Wikipedia lansert 15. Januar av Jimmy Wales og Larry Sanger basert på Ward Cumminghams teknologi.
Wikikonseptet
Wiki er en programvare som består av ulike redigeringselementer som tekst, bilde, film osv og muliggjør at brukerne kan endre og lenke sider sammen. Slik sett kan en si at de ligner de tradisjonelle hjemmesidene med hensyn til struktur. Den store forskjellen er at de er mer dynamiske fordi alle kan gå inn å endre, slette eller legge til innhold, så sant man åpner for det. En skulle tro at f.eks Wikipedia med så mange ulike innholdsleverandører ville innholde mange upålitelige artikler. I det store og hele stemmer ikke dette, fordi mange overvåker nettstedet. Konsekvensen av det er at det ikke går lang tid fra en artikkel er kommet på nettet til den blir lest og redigert av andre. På en del smale områder vil faren for upålitelighet være større enn i brede fagfelt, fordi gjerne bare en bidragsyter har vært på banen med innhold. Wikipedia er ikke ment som en førstehåndskilde, altså en plass hvor forskning blir presentert, men de serere år har det vist seg at flere forskningsresultater likevel er publisert og godtatt.
Wikier som denne er mye mindre i omfang enn Wikipedia, og vil være vanskeligere å stole på. Årsaken til at troverdigheten er mindre til private wikier, er at utgiverne ofte lar være å gi tilgang til redigering. Det gjør det umulig å endre på innholdet samtidig som det bryter med den opprinnelige ideen om en demokratisk arena hvor kunnskap ble til gjennom samskriving og erfraingsutveksling.
Utvklingen
Wikipedia er det de fleste forbinder med begrepet wiki, og på de 11 årene Wikipedia har vært på lufta, har antallet artikler økt fra 0 til 20,7 millioner artikler per januar 2012, en dobling fra 2008. Det er registrert over 10 milliarder treff per måned over hele verden og og de fleste språk er representert[2] . Det betyr at Wikipedia er det desidert største encyklopedi vi har i dag.
Fire grunnprisipper ligger til grunn for det innholdsmessige, og det er at den skal bruke andrehåndskilder, den skal være nøytral / objektiv, ikke bryte med opphavsrettigheter og man skal respektere andre bidragsytere. Siden starten har wikipedia endret seg mye i den forstand at innslag av andre modaliteter enn skrevet tekst har gjort sitt inntog på sidene. Det skyldes at tilafanget av modaliter som film, bilder og lyd har Youtube og Flickr som er gjort tilgjengelig gjennom formidabel økning av båndbredde. Noen wikier ligner mer på de tradisjonelle hjemmesidene med RSS-feeder, kalendere, bilder, knotter, bilder osv, altså de er framstår som multimodale produkter som har til hensikt å fange oppmerksomhet hos leseren. Et godt ekspempel på dette er denne wikien. Jeg har valgt å lage forsiden til undervisningsopplegget mitt med samme hensikt - å lage et blikkfang elevene stopper opp ved.
1984?
Det er vanskelig å vite hvilken retning wikiene vil ta i framtiden, men grunnkonseptet, at det er en felles arena hvor mennesker fra hele verden kan være med å bidra til kunnskap, vil høyst sannsynlig stå ved lag. Den viktigste endringen fra web 1.0 til web 2.0 var at interaktiviteten mellom brukerne ble mye større og flere ble innholdsleverandører enn passive konsumenter.
Neste steg er web 3.0Neste utviklingssteg mener mange allerede er her, og utviklingen kjennetegnes ved at internett i mye større grad enn nå blir målrettet mot den enkelte bruker basert på interesser. Teknologien blir raskere og blir spredd på flere teknologiske plattformer som mobiltelefoner, tabletter osv. Om det betyr at vi får en Wikpedia som kun har innhold basert på egeninteresse er vel likevel tvilsomt. Lagringen av data er i ferd med å havne i skyen og på den måten blir vi avhengige av f.eks Google eller Microsoftt. I et slik scenario kan vi ende opp med at alt vi gjør, blir monitorert og filtrert av store leverandører som til slutt ender opp med å få monopol på innhold, og da havner vi motsatt av hva tanken med Wikipedia og for så vidt hele Web 2.0 teknologien innebar.
Table of Contents
Begynnelsen
Siden den første spede begynnelsen til internett rundt 1990, har utviklingen av nettet gått med kvantesprang kontinuerlig. Den første tiden preget Web.
1.0 teknologien internett. Teknologien var kjennetegnet av at det var liten samhandling mellom brukerne. Hovedsjangeren var hjemmesider som var linket sammen med hyperlinker. Mot slutten av 1990-årene opplevde vi en endring mot Web 2.0, som er den dominerende sjangeren på internett i dag. Et viktig stikkord i denne sammenheng er sosial programvare. Den store endringen besto i at deltakerne på nettet endret seg fra å være konsumenter til å være innholdsleverandører. Blogger, wikier, Facebook, Youtube er de vanligste ressursene i dag.
Wikibegrepet
Wikibegrepet oppsto første gang på nettstedet wikiwikiweb, som ble laget av Ward Cunningham i 1995, men det var Richard Stallman som i 1999 utformet det innholdsmessige konseptet[1] . Formelt ble Wikipedia lansert 15. Januar av Jimmy Wales og Larry Sanger basert på Ward Cumminghams teknologi.
Wikikonseptet
Wiki er en programvare som består av ulike redigeringselementer som tekst, bilde, film osv og muliggjør at brukerne kan endre og lenke sider sammen. Slik sett kan en si at de ligner de tradisjonelle hjemmesidene med hensyn til struktur. Den store forskjellen er at de er mer dynamiske fordi alle kan gå inn å endre, slette eller legge til innhold, så sant man åpner for det. En skulle tro at f.eks Wikipedia med så mange ulike innholdsleverandører ville innholde mange upålitelige artikler. I det store og hele stemmer ikke dette, fordi mange overvåker nettstedet. Konsekvensen av det er at det ikke går lang tid fra en artikkel er kommet på nettet til den blir lest og redigert av andre. På en del smale områder vil faren for upålitelighet være større enn i brede fagfelt, fordi gjerne bare en bidragsyter har vært på banen med innhold. Wikipedia er ikke ment som en førstehåndskilde, altså en plass hvor forskning blir presentert, men de serere år har det vist seg at flere forskningsresultater likevel er publisert og godtatt.
Wikier som denne er mye mindre i omfang enn Wikipedia, og vil være vanskeligere å stole på. Årsaken til at troverdigheten er mindre til private wikier, er at utgiverne ofte lar være å gi tilgang til redigering. Det gjør det umulig å endre på innholdet samtidig som det bryter med den opprinnelige ideen om en demokratisk arena hvor kunnskap ble til gjennom samskriving og erfraingsutveksling.
Utvklingen
Wikipedia er det de fleste forbinder med begrepet wiki, og på de 11 årene Wikipedia har vært på lufta, har antallet artikler økt fra 0 til 20,7 millioner artikler per januar 2012, en dobling fra 2008. Det er registrert over 10 milliarder treff per måned over hele verden og og de fleste språk er representert[2] . Det betyr at Wikipedia er det desidert største encyklopedi vi har i dag.
Fire grunnprisipper ligger til grunn for det innholdsmessige, og det er at den skal bruke andrehåndskilder, den skal være nøytral / objektiv, ikke bryte med opphavsrettigheter og man skal respektere andre bidragsytere. Siden starten har wikipedia endret seg mye i den forstand at innslag av andre modaliteter enn skrevet tekst har gjort sitt inntog på sidene. Det skyldes at tilafanget av modaliter som film, bilder og lyd har Youtube og Flickr som er gjort tilgjengelig gjennom formidabel økning av båndbredde. Noen wikier ligner mer på de tradisjonelle hjemmesidene med RSS-feeder, kalendere, bilder, knotter, bilder osv, altså de er framstår som multimodale produkter som har til hensikt å fange oppmerksomhet hos leseren. Et godt ekspempel på dette er denne wikien. Jeg har valgt å lage forsiden til undervisningsopplegget mitt med samme hensikt - å lage et blikkfang elevene stopper opp ved.
1984?
Det er vanskelig å vite hvilken retning wikiene vil ta i framtiden, men grunnkonseptet, at det er en felles arena hvor mennesker fra hele verden kan være med å bidra til kunnskap, vil høyst sannsynlig stå ved lag. Den viktigste endringen fra web 1.0 til web 2.0 var at interaktiviteten mellom brukerne ble mye større og flere ble innholdsleverandører enn passive konsumenter.
Neste steg er web 3.0Neste utviklingssteg mener mange allerede er her, og utviklingen kjennetegnes ved at internett i mye større grad enn nå blir målrettet mot den enkelte bruker basert på interesser. Teknologien blir raskere og blir spredd på flere teknologiske plattformer som mobiltelefoner, tabletter osv. Om det betyr at vi får en Wikpedia som kun har innhold basert på egeninteresse er vel likevel tvilsomt. Lagringen av data er i ferd med å havne i skyen og på den måten blir vi avhengige av f.eks Google eller Microsoftt. I et slik scenario kan vi ende opp med at alt vi gjør, blir monitorert og filtrert av store leverandører som til slutt ender opp med å få monopol på innhold, og da havner vi motsatt av hva tanken med Wikipedia og for så vidt hele Web 2.0 teknologien innebar.